Senatskrigen 2016

Få personer ville nok tørre og påstå at det amerikanske presidentvalget i 2016 har vært noe annet enn historisk. Derfor er det lett å glemme at det ikke bare er presidentskapet som står på spill i dette valget. I denne artikkelen skal vi se nærmere på kampen om senatsplassene.

Hva er senatet, og hvorfor er det så viktig?

Senatet er (sammen med House of Representatives) et av de to husene i det amerikansk kongress-systemet og er en del av den lovgivende makten i USAs politiske system. Senatet har siden starten hatt en funksjon som et kontrollerende organ. Det er modellert etter Europas mange høyere hus, som House of Lords i Storbritannia og har tradisjon for å være et konservativt organ som stiller spørsmål ved, og kontrollerer den sittende administrasjonen. Senatet får lovsaker oversendt fra det lavere huset, men innehar også muligheten til å skrive dem selv. Således det ikke omhandler skatt, ettersom USAs grunnlov tilsier at slike lovsaker skal kun oppstå i House of Representative.

Der Senatet virkelig innehar sin konstitusjonelle makt derimot er ved godkjenninger av høytstående føderale stillinger, og i riksretten. House of Representatives har som rolle å ta ut tiltale ved eventuell riksrett, mens Senatet fungerer som dømmende organ i slike saker mot personer i høytstående føderale stillinger. De innehar også en viktig rolle som nevnt i å godkjenne personer innstilt av presidenten til disse stillingene. Det er denne rollen som har gjort Senatet så viktig i denne valgkampen. Sist februar ble nemlig den tradisjonelt konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia funnet død i sitt hjem, noe som ga et åpent sete, og muligheten til å få en liberal overvekt i USAs høyesterett. Selv om sittende president Barack Obama har kommet med sin kandidat, den moderate dommeren Merrick Garland har den republikanske majoritetslederen Mitch McConnal nektet å gi han en høring. En avgjørelse som naturligvis ga ekstra liv til en allerede ekstremt anspent valgkamp. Skulle Hillary Clinton vinne det kommende valget, samt demokratene få flertallet i senatet vil dette bane vei for at Clinton kan utnevne en mer liberal kandidat enn Garland til høyesteretten, og få dette godkjent med flertallet fra sitt parti.

Republikanske seter i faresonen

Det er republikanerne som har mest å tape i dette senatsvalget. Av de 34 setene som er tilgjengelige denne valgperioden, er det kun 9 av disse som i all realitet sees på som konkurranseutsatte seter, og 8 av dem holdes av republikanske senatorer. Det finnes også flere individuelle grunner til at republikanerne ligger an til å tape senatet, noe som nettsiden www.ballotpedia.org viser til. Det har seg nemlig slik at 6 av de 9 konkurranseutsatte setene holdes av såkalte ”freshmen” senatorer. Dette er senatorer som har kun har sittet en periode, og som dermed ikke har tjenestegjort lenge nok til at de har en vesentlig historik å vise til. Dette gjør dem mer utsatt ettersom flere perioder i Senatet ofte sementerer en kandidats legitimitet, samt kandidatens evne til å drive effektivt politisk håndverk. Flere av disse kandidatene ble også innvalgt som såkalte Tea Party-kandidater, en erkekonservativ grasrotsorganisasjon som favoriserte kandidater til høyre for establishmentet i det republikanske partiet. Tea Party-stempelet har tradisjonelt gjort godt for kandidater i USA, men bevegelsens tilknytning til den kontroversielle presidentkandidaten Donald Trump er fryktet å ha en effekt på årets valgkamp. Tidligere har et presidentvalg ofte hatt positiv effekt på andre kandidater og saker som står på valg, eller ”down ballot” som amerikanerne ofte kaller det. Trumps kontroversielle utsagn, og relative upopularitet hos de mer moderate og venstrelente velgerne kan derimot vise seg lite gunstig for kandidater sterkt tilknyttet hans kampanje og ideologi. Med dagens senat har man en mandatsfordeling på demokrater 44, uavhengige 2 (stiller som oftest med demokratene i senatssaker) og republikanere 54. Dette vil si at med 46 representanter i realiteten, vil demokratene kun trenge å stjele 5 mandater fra republikanerne for å ta tilbake flertallet. Et utfall som i denne perioden ikke er helt utenkelig.

En ny majoritet, hva så?

Uavhengig av presidentvalgets utfall vil en potensiell ny senatsmajoritet ha en stor effekt på det amerikanske landskapet. Ved en Clinton-administrasjon vil et demokratisk flertall sementere hennes styreevne, samt gjøre det lettere å få gjennom demokratisk politikk. Det vil også, som nevnt tidligere åpne for en mulighet til å utnevne en mer liberal høyesterettsdommer, og få dette gjennom en senatshøring uten et dissiderende flertall. Skulle mot formodning Trump kapre presidentskapet, vil et demokratisk kontrollert senat være en viktig stopper fra å gi republikanerne kontroll over begge hus, og i all realitet minske deres evne til å gjennomføre konservativ politikk. Det er nemlig majoritetspartiet som setter agendaen i senatet, og lovforslag flertallet stiller seg imot kan fort risikere å forsvinne fra senatsagendaen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s